Jeg er oppvokst i en Kristen tro. Jeg har på ingen måte vært "tittgjengd" i kirken, men likevel har jeg bygd min tro på Himmelen og en Gud på min barnetro. Jeg tror at det finnes en Himmel og et liv etter døden. Mer enn det vet jeg ikke, og har heller ikke noe behov for å vite heller...før jeg selv en dag dør. :)
I min oppvekst var Kristendommen en naturlig del av hverdagen, selv om vi ikke sprang ned dørene i kirken. Over barnesengen min hang det et bilde av Jesus som gjetet sauer, jeg og søsteren min sang i et kristent barnekor og rundt halsene våre prydet det gullkors. På barneskolen husker jeg at vi hver morgen måtte stille oss på venstre side av pulten vår og be Fader Vår, og synge Måne og Sol før vi kunne starte undervisningen. Vi hadde kristendomsundervisning, kirkevandringer, skolegudstenester og dramatiseringer av Juleevangeliet hver jul.
Nå er det andre tider, og mine jenter skal tydeligvis ikke få den Kristne troen inn på samme måte som jeg fikk. Det synes jeg er veldig trist.
Etter farmors død har troen min blitt forsterket på mange måter. Begravelsen hennes var så nydelig og gav meg så mange fine minner for resten av livet. Samholdet og kjærligheten som ble utløst da var helt enorm og ubeskrivelig. Det har også påvirket Mari på en flott måte. Hun var med i begravelsen, og jeg var veldig i tvil om det var rett at hun skulle ta del i dette. Men nå i ettertid ser jeg at begravelsen til farmor var en flott opplevelse for henne ,som hun allerede nå har begynt å bygge barnetroen sin videre på. Det går nesten ikke en dag uten at hun nevner oldemor, Himmelen, Gud og Jesus og sånt.... :)
Det har kommet mange fine gullkorn fra henne nå i det siste omkring dette med livet og døden. Senest i dag satt hun å bladde i et blad og kom over et bilde av en engel. "Mamma, se! Den (peker på engelen) har vinger, akkurat slik som oldemor har nå".
Jeg elsker den enkle og gode barnetroen!!!
Små prinsesser i en stor verden....
fredag 8. november 2013
søndag 3. november 2013
Dette var så flott skrevet.... bør leses!!
Oppgaven beskriver hvilke utfordringer det gir familier som har barn med ernæringsproblemer. Kjempebra skrevet, og jeg kjenner meg igjen i beskrivelsene! :D
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/31912/soerensen.pdf?sequence=1
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/31912/soerensen.pdf?sequence=1
lørdag 2. november 2013
Optimist eller pessimist?
Jeg er den fødte pessimist. Jeg forbereder meg på det verste, og blir heller positivt overasket dersom det verste ikke skjer.
Vi har hatt en veldig rolig og stabil høst med lite og ingenting oppkast. Tiden før barnehagestart i høst var preget av usikkerhet og mye opp og nedturer i forhold til Ida og hennes helse. Ved barnehagestart fikk også Mari det ekstra tøft og ble plutselig en usikker og litt innesluttet jente. Vi var alle bekymret for den største prinsessen vår. Heldigvis har Mari en kjempedyktig og omsorgsfull ped leder i barnehagen som tok tak i problemet. Litt etter litt løsnet problemene for Mari, og igjen er hun en sprudlende og trygg jente i barnehagen. Ikke godt å vite hva som skjedde iforhold til Mari, men jeg vil tro det hadde noe med at Ida startet i barnehagen "hennes" og invaderte den med slanger og sonding. :)
Nå er vi allerede uti november, ukene flyr. Og plutselig ser vi fremgang iforhold til matlysten til Ida. Jenta har hatt lite og ingen matlyst i nesten 1 år, og blitt fullernært med sondemat. Etter barnehagestart har hun begynt å smake mer på skive og drikker opp mot 100 ml selv iløpet av en dag. Nå de siste dagene har hun tatt helt av. Hun drikker fort en kopp med melk, dvs 150 ml, og spiser gjerne en hel yoghurt. Eneste "problemet" med den lille mengden mat huns spiser selv er at magen jobber tregere og blir uregelmessig.
Etter en så lang og stabil periode denne høsten har vi blitt veldig avslappet iforhold til ernæringen til Ida, og vi klarte plutselig å skimte et mål langt der fremme. Endelig ser vi fremgang og kanskje klarer vi å erstatte flere og flere måltider med vanlig mat som hun spiser selv. Jeg var i ferd med å bli en OPTIMIST!
I går, fredag, presterte hun å spise innmaten av en hel skive + en halv yoghurt til frokost. Helt utrolig...... Dessverre gikk det galt. I lunsjtider fikk jeg tlf fra barnehagen om at Ida ikke var god og hadde kastet opp alt fra frokost. Jeg reiste rett opp i barnehagen og hentet en blid og fornøyd jente, som virket upåvirket av det som hadde skjedd. Tydelig lettet av å ha fått opp maten fra magen. Jeg håpet at dette var et engangstilfelle. I dag var matlysten på topp igjen. Prøvde seg på litt frokost, litt poppcorn, melk og middag...... men det går like galt i dag. Mye småbrekkninger, ekstrem kvalme og sprutoppkast.
Jeg synes det er så urettferdig for Ida sin del. Matlysten er der, og hun har så lyst så lyst.......men så blir hun så syk av maten. Urettferdig, og plutselig er ikke målet langt der fremme så klart lenger. Pessimist igjen!!!
Vi har hatt en veldig rolig og stabil høst med lite og ingenting oppkast. Tiden før barnehagestart i høst var preget av usikkerhet og mye opp og nedturer i forhold til Ida og hennes helse. Ved barnehagestart fikk også Mari det ekstra tøft og ble plutselig en usikker og litt innesluttet jente. Vi var alle bekymret for den største prinsessen vår. Heldigvis har Mari en kjempedyktig og omsorgsfull ped leder i barnehagen som tok tak i problemet. Litt etter litt løsnet problemene for Mari, og igjen er hun en sprudlende og trygg jente i barnehagen. Ikke godt å vite hva som skjedde iforhold til Mari, men jeg vil tro det hadde noe med at Ida startet i barnehagen "hennes" og invaderte den med slanger og sonding. :)
Nå er vi allerede uti november, ukene flyr. Og plutselig ser vi fremgang iforhold til matlysten til Ida. Jenta har hatt lite og ingen matlyst i nesten 1 år, og blitt fullernært med sondemat. Etter barnehagestart har hun begynt å smake mer på skive og drikker opp mot 100 ml selv iløpet av en dag. Nå de siste dagene har hun tatt helt av. Hun drikker fort en kopp med melk, dvs 150 ml, og spiser gjerne en hel yoghurt. Eneste "problemet" med den lille mengden mat huns spiser selv er at magen jobber tregere og blir uregelmessig.
Etter en så lang og stabil periode denne høsten har vi blitt veldig avslappet iforhold til ernæringen til Ida, og vi klarte plutselig å skimte et mål langt der fremme. Endelig ser vi fremgang og kanskje klarer vi å erstatte flere og flere måltider med vanlig mat som hun spiser selv. Jeg var i ferd med å bli en OPTIMIST!
I går, fredag, presterte hun å spise innmaten av en hel skive + en halv yoghurt til frokost. Helt utrolig...... Dessverre gikk det galt. I lunsjtider fikk jeg tlf fra barnehagen om at Ida ikke var god og hadde kastet opp alt fra frokost. Jeg reiste rett opp i barnehagen og hentet en blid og fornøyd jente, som virket upåvirket av det som hadde skjedd. Tydelig lettet av å ha fått opp maten fra magen. Jeg håpet at dette var et engangstilfelle. I dag var matlysten på topp igjen. Prøvde seg på litt frokost, litt poppcorn, melk og middag...... men det går like galt i dag. Mye småbrekkninger, ekstrem kvalme og sprutoppkast.
Jeg synes det er så urettferdig for Ida sin del. Matlysten er der, og hun har så lyst så lyst.......men så blir hun så syk av maten. Urettferdig, og plutselig er ikke målet langt der fremme så klart lenger. Pessimist igjen!!!
lørdag 19. oktober 2013
Ut på tur, aldri sur
Kl 09.30 var vi på vei ut på tur. Turen gikk opp i Ungdomsskogen med grill og godsaker i sekken. Jentene elsker å tråkke rundt i skogen, hoppe fra steiner og samle på kvister. Vi fyrte opp grillen i utkanten av skogen.
I mens grillen ble varm nok var det tid til lek. Mira fikk trimmet seg mens jentene kastet pinner (eller tre) til henne. :D
På menyen stod grillede bananer med sjokolade inni.
Ha en fin dag videre!!!
I mens grillen ble varm nok var det tid til lek. Mira fikk trimmet seg mens jentene kastet pinner (eller tre) til henne. :D
På menyen stod grillede bananer med sjokolade inni.
Falt i smak for store og små....
Ha en fin dag videre!!!
torsdag 10. oktober 2013
Farmors sirupstynnkake
Sirupstynnkake fra Østerdalen, eller farmors tynnkaker, er noe som har følgt meg opp gjennom barndommen. For meg er smaken og lukten av tynnkake minner om farmor og lengsel til Tynset. For omtrent 6 år siden var jeg med farmor ned i kjelleren på Tynset for å lære å lage tynnkaker. Det virket nesten umulig for meg å få til denne kunsten. Å bake leiver så tynne at de nesten raknet, klare å e hele over på en takke OG snu dem like grasiøst for steking på begge sider. Jeg fikk farmors oppskrift, for hun ønsket at jeg skulle lære dette. Jeg prøvde meg noen ganger hjemme, men jeg fikk det ikke til og gav fort opp.
Senest i sommer spurte farmor meg om jeg hadde forsøkt å bake tynnkake igjen. Det virket som om hun virkelig ønsket at jeg skulle klare det. Etter farmors død strømmet minner og følelser frem og jeg bestemte meg for et nytt forsøk på tynnkake. Mislykket igjen. Frustrerende. Etter litt rådføring med tanten min kom vi frem til at jeg hadde skrevet feil i oppskriften. Så med den rette oppskriften til farmor startet jeg et nytt forsøk i dag og endelig lyktes jeg!
Håper farmor sitter oppe i himmelen og kikker ned på meg nå. Jeg håper jeg gjør henne stolt. Nå skal farmors sirupstynnkake bli bakt på Jæren, og huset vårt skal fylles av god tynnkakelukt og gode minner fra farmor!
mandag 7. oktober 2013
Nattevåk!
Vi er vandt til nattevåk av babyer. Mari var/er ørebarn. Hun hadde mye plager med ørne da hun var baby og vi hadde mye nattevåk på henne. Da Mari var 1 år fikk hun dren for første gang, og hun sov natten gjennom for første gang. Kjempedeilig for både Mari, mamma og pappa.
Da jeg ventet Ida var jeg forberedt på ny runde med nattevåk. Jeg håpet hun ikke ble et ørebarn og at vi skulle slippe unna med normal nattevåk denne gangen.
Det finnes grenser for hvor mye nattevåk foreldre klarer. Det nærmer seg fort 2 år med nattevåk på den minste prinsessen vår, og jeg kjenner det langt inne i beinmargen. Som jeg har beskrevet tidligere så har vi hatt en lang kamp for å få nattevakt/avlastning på natten. 3 netter i uken har vi en koselig og omsorgsfull dame som passer på Ida på nettene, slik at jeg kan få en natt med minst 6 timers sammenhengende søvn.
Natten i natt var ingen untak, mtp uroen og nattsondingen til Ida. Ida har svært urolig nattesøvn, jeg jeg vil nesten kalle det store søvnforstyrrelser. I natt våknet hun til 22.30, lys våken og ville stå opp. Holdt sjauen gående helt til 02.30. Når hun endelig sovnet måtte jeg fikse på slangene hennes og sette på ny sondemat. Jeg sovnet 03.00, og fikk sove ganske nøyaktig 3 timer før jeg ble vekket av 2 smørblide prinsesser. Den store prinsessen var uthvilt og god, og det var for så vidt den minste prinsessen også. Hun virket nesten upåvirket av nattens baluba. Jeg stablet meg ut av sengen, såg nesten dobbelt og det suset i hodet på meg. Alt for tidlig! Så kjenner jeg en velkjent lukt i rommet....sondemat-lukt. Riktig, hele sengen til Ida full av sondemat. Hun hadde sparket av slangen i løpet av de 3 timene med søvn og all sondematen hadde blitt pumpet ut i sengen, inkludert mageinnholdet hennes.
En heeeeeerlig start på dagen!!! Heldigvis har jeg fått innvilget fleksible pleiepenger til slike dager og netter som dette. Så dagen i dag gikk til å sove ut og hente litt overskudd til resten av dagen sammen med verdens skjønneste prinsesser. Og fyttigrisen som vi har kost oss, både ute og inne. Det varmer hjertet mitt å se den kjærligheten jentene har til hverandre. De klemmer og koser på hverandre hele dagen, og gjør meg så stolt av dem!
Ha en fin kveld videre!
Da jeg ventet Ida var jeg forberedt på ny runde med nattevåk. Jeg håpet hun ikke ble et ørebarn og at vi skulle slippe unna med normal nattevåk denne gangen.
Det finnes grenser for hvor mye nattevåk foreldre klarer. Det nærmer seg fort 2 år med nattevåk på den minste prinsessen vår, og jeg kjenner det langt inne i beinmargen. Som jeg har beskrevet tidligere så har vi hatt en lang kamp for å få nattevakt/avlastning på natten. 3 netter i uken har vi en koselig og omsorgsfull dame som passer på Ida på nettene, slik at jeg kan få en natt med minst 6 timers sammenhengende søvn.
Natten i natt var ingen untak, mtp uroen og nattsondingen til Ida. Ida har svært urolig nattesøvn, jeg jeg vil nesten kalle det store søvnforstyrrelser. I natt våknet hun til 22.30, lys våken og ville stå opp. Holdt sjauen gående helt til 02.30. Når hun endelig sovnet måtte jeg fikse på slangene hennes og sette på ny sondemat. Jeg sovnet 03.00, og fikk sove ganske nøyaktig 3 timer før jeg ble vekket av 2 smørblide prinsesser. Den store prinsessen var uthvilt og god, og det var for så vidt den minste prinsessen også. Hun virket nesten upåvirket av nattens baluba. Jeg stablet meg ut av sengen, såg nesten dobbelt og det suset i hodet på meg. Alt for tidlig! Så kjenner jeg en velkjent lukt i rommet....sondemat-lukt. Riktig, hele sengen til Ida full av sondemat. Hun hadde sparket av slangen i løpet av de 3 timene med søvn og all sondematen hadde blitt pumpet ut i sengen, inkludert mageinnholdet hennes.
En heeeeeerlig start på dagen!!! Heldigvis har jeg fått innvilget fleksible pleiepenger til slike dager og netter som dette. Så dagen i dag gikk til å sove ut og hente litt overskudd til resten av dagen sammen med verdens skjønneste prinsesser. Og fyttigrisen som vi har kost oss, både ute og inne. Det varmer hjertet mitt å se den kjærligheten jentene har til hverandre. De klemmer og koser på hverandre hele dagen, og gjør meg så stolt av dem!
Ha en fin kveld videre!
søndag 6. oktober 2013
onsdag 2. oktober 2013
Mat og sånt.....
Jeg, som alle andre mødre, er svært opptatt over mine jenters ve og vel. Jeg ønsker å legge til rette for et godt og sundt kosthold, et sundt aktivitetsnivå og at mine små engler blir to levende genier når de starter på skolen. Vel, mine jenter er allerede to små skarpe genier så da kan jeg krysse av det! He he.
Når det kommer til kosthold og jentenes ernæringsbehov har vi mange utfordringer.
Ønskesituasjonen ville vært slik:
Harmoniske familiemåltider med varierte råvarer og disiplinerte barn som sitter fint på stolene sine og nyter hver bit med mat på tallerken sin. Barna skulle elske fisk og grønsaker, og ikke minst skulle de drikke minst en liter vann til dagen!!!
Men alle som har små barn vet at slik er det ikke!
Realiteten er vel heller slik som dette:
Overtalelse på høyt plan for å få i ungene drikke. Krangling og diskusjoner rundt alt som ikke ser ut som pølse eller makaroni. Matrester, som er blitt smuglet unna for å slippe å spise det, under duken eller under bordet. Skrik og skrål fordi man ikke får gå fra bordet før alt er spist opp osv osv.
Slik har i hvertfall vi det!
Utfordringene som kommer utenom her i huset er selvsagt ernæringsproblemene til Ida. Hun har på mange måter en slags ønskekost og vi ønsker å gi henne gode erfaringer i forhold til mat og måltid. Ida tar del i alle måltidene som vi andre har, selv om hun ikke spiser noe særlig selv. Hun får en egen tallerken med litt av vår mat på. Dette får hun lov til å ta på, kjenne på, grapse med og dersom hun putter det i munne er det til og med lov til å spytte det ut igjen. Den eneste regelen er at hun ikke har lov til å kaste mat på gulvet. Hun spiser lite og ingenting, så hun blir derfor sondet i tilegg. Så sitter flinke Mari rett på siden og ikke helt forstår hvorfor Ida får lov til å grapse slik med maten sin og hvorfor Ida slipper å drikke opp vannet sitt og ikke hun. Ida trenger heller ikke spise opp alt på tallerkenen sin, men det må Mari.Jeg har ikke hjertet til å irettesette Mari mange av gangene. Jeg kan forstå frustrasjonen til Mari. Og selv om vi mange ganger har forklart Mari at Ida sin mage er syk, og at hun får maten gjennom slangen og inn i knappen på magen, er det vanskelig å forstå for en 3 åring!
Så de "harmoniske" familiemåltidene våre er litt av et show, og jeg må flire litt med meg selv når jeg tenker på det!!!
Når det kommer til kosthold og jentenes ernæringsbehov har vi mange utfordringer.
Ønskesituasjonen ville vært slik:
Harmoniske familiemåltider med varierte råvarer og disiplinerte barn som sitter fint på stolene sine og nyter hver bit med mat på tallerken sin. Barna skulle elske fisk og grønsaker, og ikke minst skulle de drikke minst en liter vann til dagen!!!
Men alle som har små barn vet at slik er det ikke!
Realiteten er vel heller slik som dette:
Overtalelse på høyt plan for å få i ungene drikke. Krangling og diskusjoner rundt alt som ikke ser ut som pølse eller makaroni. Matrester, som er blitt smuglet unna for å slippe å spise det, under duken eller under bordet. Skrik og skrål fordi man ikke får gå fra bordet før alt er spist opp osv osv.
Slik har i hvertfall vi det!
Utfordringene som kommer utenom her i huset er selvsagt ernæringsproblemene til Ida. Hun har på mange måter en slags ønskekost og vi ønsker å gi henne gode erfaringer i forhold til mat og måltid. Ida tar del i alle måltidene som vi andre har, selv om hun ikke spiser noe særlig selv. Hun får en egen tallerken med litt av vår mat på. Dette får hun lov til å ta på, kjenne på, grapse med og dersom hun putter det i munne er det til og med lov til å spytte det ut igjen. Den eneste regelen er at hun ikke har lov til å kaste mat på gulvet. Hun spiser lite og ingenting, så hun blir derfor sondet i tilegg. Så sitter flinke Mari rett på siden og ikke helt forstår hvorfor Ida får lov til å grapse slik med maten sin og hvorfor Ida slipper å drikke opp vannet sitt og ikke hun. Ida trenger heller ikke spise opp alt på tallerkenen sin, men det må Mari.Jeg har ikke hjertet til å irettesette Mari mange av gangene. Jeg kan forstå frustrasjonen til Mari. Og selv om vi mange ganger har forklart Mari at Ida sin mage er syk, og at hun får maten gjennom slangen og inn i knappen på magen, er det vanskelig å forstå for en 3 åring!
Så de "harmoniske" familiemåltidene våre er litt av et show, og jeg må flire litt med meg selv når jeg tenker på det!!!
tirsdag 1. oktober 2013
Første dag på jobb....
Etter 2 innholdsrike år med permisjon og pleiepenger hadde jeg min første arbeidsdag igjen. Det var herlig å få litt sosial input fra kollegaer og bli en del av et faglig miljø igjen. Mange spennende utfordringer og kjekke arbeidsoppgaver.
Likevel sitter jeg igjen med en blandet følelse og en følelse av å bli dratt mot alle kanter. Jobb, barnehage, gulljentene mine med hver sine behov og utfordringer, hus/hjem og ikke minst stresset vi har om nettene. De nettene vi ikke har nattevakt til Ida blir jeg nattevakt i mitt eget hjem og det blir problematisk i forhold til jobb igjen. Mye å tenke på, mye som må følges opp også alt det "vanlige" i en husholdning i tillegg.
Nå når jeg har landet i godstolen for kvelden kjenner jeg at jeg er utslitt. Har ikke mye på reserven å gå på. Jeg vil jobbe og jeg vil ha overskudd til jentene mine! I natt ble det 4 timers søvn. Det er ikke nok. Kanskje blir det 6 timers søvn neste natt, og kanskje kun 3 sammenhengende timers søvn neste natt igjen. Slik er nettene her, jeg vet ikke hvordan vi har det om en uke...
Selv om jeg starter på jobb igjen, så skal jeg ha fleksible pleiepenger fremover. Dvs at behovet for å være hjemme fortsatt er der, men med fleksible pleiepenger lager jeg min egen turnus ut ifra min grunnturnus. Virker som en kjempegrei løsning for å få hverdagen vår til å gå opp! Trond har også begynt 100% i jobb igjen.
Det blir en spennende tid fremover og jeg håper det blir litt lettere etter hvert!
fredag 20. september 2013
Livet og døden
Den planlagte jenteturen til Tynset ble ombooket da min kjære, snille, omsorgsfulle og fantastiske farmor sovnet stille inn forrige uke.
Jeg og Mari reiste opp dagen før begravelsen for å ta et siste forvell med farmor og oldemor. Jeg var utrolig usikker på om det var noe en 3 åring burde bli med på eller ikke, men i ettertid ser jeg at jeg gjorde rett i å la henne bli med. Marihøna mi tok det veldig greit og ble en stor trøst for mange med hennes gode klemmer og kyss på kinnene. Begravelsen ble en verdig og minnerik avsluttning for farmor med mange personlige innslag. Jeg har aldri grått så mange tårer eller hatt så mange følelser i gallop på samme tid før.
Da jeg bestemte meg for å ta med Mari i begravelsen måtte mye forberedelser til. Jeg har aldri pratet om livet og døden sammen med henne før. Hvordan forklarer man en 3 åring at oldemor er død, sjelen hennes er i himmelen og kroppen skal begraves under jorden på kirkegården? Jeg forstår det jo knapt nok selv. Vi snakket mye om himmelen, Gud og Jesus og hvordan man ber til dem. Mange spørsmål fra 3 åringen dukket opp og det ble mange gullkorn ut av det samtidg som alvoret i saken ble formidlet! :)
Mari syns det ble litt vel skummelt å be til en fremmed mann så hun sier " Mamma, bare sitt her og snakk med Jesus du......så går æg ner te pappa imens..."
"Oldemor er en engel som sitte oppe i himmelen på ei stjerna og spise masse is"
Mari folde hendene sine og rette de mot meg og sier " Se her mamma, snakk inn der te Jesus!"
Jeg forteller til Mari at oppe i himmelen er beina til oldemor friske og hun kan springe igjen. " Æ Jesus doktor, mamma?"
Jeg spør Mari om hva hun tror oldemor gjør oppe i himmelen nå. " Hu ska gå å kjøpa masse snop nå!"
Mange mange gode tolkninger fra Mari om hvordan Himmelen er. Barnetroen er den aller beste trøst.
Vil avslutte med noen fine ord som ble skrevet i forbindelse med farmors bortgang:
Ikke mange på denne jord
har brodert så mange spor.....
Jeg og Mari reiste opp dagen før begravelsen for å ta et siste forvell med farmor og oldemor. Jeg var utrolig usikker på om det var noe en 3 åring burde bli med på eller ikke, men i ettertid ser jeg at jeg gjorde rett i å la henne bli med. Marihøna mi tok det veldig greit og ble en stor trøst for mange med hennes gode klemmer og kyss på kinnene. Begravelsen ble en verdig og minnerik avsluttning for farmor med mange personlige innslag. Jeg har aldri grått så mange tårer eller hatt så mange følelser i gallop på samme tid før.
Da jeg bestemte meg for å ta med Mari i begravelsen måtte mye forberedelser til. Jeg har aldri pratet om livet og døden sammen med henne før. Hvordan forklarer man en 3 åring at oldemor er død, sjelen hennes er i himmelen og kroppen skal begraves under jorden på kirkegården? Jeg forstår det jo knapt nok selv. Vi snakket mye om himmelen, Gud og Jesus og hvordan man ber til dem. Mange spørsmål fra 3 åringen dukket opp og det ble mange gullkorn ut av det samtidg som alvoret i saken ble formidlet! :)
Mari syns det ble litt vel skummelt å be til en fremmed mann så hun sier " Mamma, bare sitt her og snakk med Jesus du......så går æg ner te pappa imens..."
"Oldemor er en engel som sitte oppe i himmelen på ei stjerna og spise masse is"
Mari folde hendene sine og rette de mot meg og sier " Se her mamma, snakk inn der te Jesus!"
Jeg forteller til Mari at oppe i himmelen er beina til oldemor friske og hun kan springe igjen. " Æ Jesus doktor, mamma?"
Jeg spør Mari om hva hun tror oldemor gjør oppe i himmelen nå. " Hu ska gå å kjøpa masse snop nå!"
Mange mange gode tolkninger fra Mari om hvordan Himmelen er. Barnetroen er den aller beste trøst.
Vil avslutte med noen fine ord som ble skrevet i forbindelse med farmors bortgang:
Ikke mange på denne jord
har brodert så mange spor.....
søndag 8. september 2013
Jentetur til Tynset
Mine besteforeldre, farmor og farfar, bor på Tynset. En nydelig plass langt oppe i Østerdalen, midt i mellom skog, skog, fjell, fjell og mer skog. På sommerstid er det varmt og myggen er sugen på ferskt Jærbublod. Luften står stille på Tynset, og det er tilnærmet sydentilstander på terrassen til farmor og farfar. Hytta på Kvikne er full av gode barndomsminner. Bading i kulpen, spikking i snekkerbua til farfar, turer til seteren og pappas tappre forsøk på å få oss til å like Sjørost og rømme og spekemat. På vinterstid er det mye snø og snøfennene ligger høyt. I den flotte lysløypen glinser snøen og det er så kaldt at det knitrer under skiene våre. Gatene blir ikke skrapt for snø av brøytebilen, slik som her hjemme. Snøen blir liggende i veien, og de vinterkledde gatene er nydelige.
Glomma sildrer gjennom Tynset by, langs husveggen til Domus'en. Ja, de har Domus på Tynset. Eller det vil si at de har en Coop butikk, som engang het Domus. Alle kaller det Domus fordi om. Og på Domus'en har de verdens koseligste kafe. En lun og varm kafe med en jevn dur av drøs og hygge fra både unge og gamle. Der har de harde vafler med brunost på. Det er ikke mulig å besøke Tynset uten å ha vært på Domuskafeen og spist harde vafler med brunost på. Gode minner!!!!
Farmor og farfar er gamle, de har levd et langt og godt liv. Nå begynner helsen naturlig nok å skrante. Derfor har jeg bestemt meg for å ta turen nordover sammen med Mari. Fly- og togbiletter er allerede bestillt, og jeg gleder meg til å reise på tur med Marihøna mi. Det blir tøft og vanskelig å reise ifra lille skjønne Ida, men hun vil ha det bra sammen med Trond hjemme. Dessuten vil Mari ha godt av å reise på jentetur med mammaen sin akkurat nå. Hun har hatt det litt tøft den siste tiden i forbindelse med oppstart i barnehage med Ida. Så det skal bli deilig å flykte litt fra hverdagen sammen med henne. :)
Glomma sildrer gjennom Tynset by, langs husveggen til Domus'en. Ja, de har Domus på Tynset. Eller det vil si at de har en Coop butikk, som engang het Domus. Alle kaller det Domus fordi om. Og på Domus'en har de verdens koseligste kafe. En lun og varm kafe med en jevn dur av drøs og hygge fra både unge og gamle. Der har de harde vafler med brunost på. Det er ikke mulig å besøke Tynset uten å ha vært på Domuskafeen og spist harde vafler med brunost på. Gode minner!!!!
Farmor og farfar er gamle, de har levd et langt og godt liv. Nå begynner helsen naturlig nok å skrante. Derfor har jeg bestemt meg for å ta turen nordover sammen med Mari. Fly- og togbiletter er allerede bestillt, og jeg gleder meg til å reise på tur med Marihøna mi. Det blir tøft og vanskelig å reise ifra lille skjønne Ida, men hun vil ha det bra sammen med Trond hjemme. Dessuten vil Mari ha godt av å reise på jentetur med mammaen sin akkurat nå. Hun har hatt det litt tøft den siste tiden i forbindelse med oppstart i barnehage med Ida. Så det skal bli deilig å flykte litt fra hverdagen sammen med henne. :)
tirsdag 3. september 2013
Ansiktsmaling eller tryneplask i sminkepungen??
Ut av bobblen!
I lange tider nå har jeg levd i en slags boble av uvitenhet, usikkerhet og mange bekymringer. Livet har på mange måter stått på vent. Hverdagen har stått stille og nesten alt har handlet om Idas helse. Det å gå gjennom en utredning på jakt etter en diagnose som kan forklare problemene har vært en stor påkjenning. Det har blitt mistenkt alt fra A til Å og de mest grusomme diagnoser og syndromer har blitt testet ut. Denne påkjenningen gjorde noe med hodet mitt. Jeg ble sprø, for til slutt "ønsket" jeg meg nesten en diagnose til Ida, slik at livet kunne fortsette i visshet og ikke uvisshet.
Vel, som jeg har skrevet tidligere så går alt veldig godt for tiden. En lang, varm og god sommerferie har gjort oss godt. I tillegg har Ida funnet seg godt til rette i barnehagen og trives kjempegodt.
Så i dag hadde vi en kontrolltime hos nevrologen til Ida. Jeg gledet meg til å vise frem Ida, som jeg er så utrolig stolt av. Ida viste seg fra sin beste side, og legen var VELDIG imponert. For i løpet av 4 mnd har Ida gått ifra å åle seg langsomt på gulvet og sitte MED støtte til å løpe nedover korridorene på sykehuset. Dette syntes hun nesten var for godt til å være sant, så hun friskmeldte Ida fra sin tidligere sterkt motoriske forsinkelse. Språkmessig skulle vi fortsette med tegn til tale til henne, og gi henne litt mer tid. Og ernæringsmessig er ståa lik, men pyttsann! Det viktigste av alt var at Ida har ingen genfeil!
Nå luker jeg bort problem etter problem. Jenta trives og er i full gallop dagen lang. Høsten ser lys og klar ut, og livet kan endelig fortsette etter 1,5 år på vent! Finnes det en bedre følelse tro? :D
Gleder meg allerede til morgendagen!
Vel, som jeg har skrevet tidligere så går alt veldig godt for tiden. En lang, varm og god sommerferie har gjort oss godt. I tillegg har Ida funnet seg godt til rette i barnehagen og trives kjempegodt.
Så i dag hadde vi en kontrolltime hos nevrologen til Ida. Jeg gledet meg til å vise frem Ida, som jeg er så utrolig stolt av. Ida viste seg fra sin beste side, og legen var VELDIG imponert. For i løpet av 4 mnd har Ida gått ifra å åle seg langsomt på gulvet og sitte MED støtte til å løpe nedover korridorene på sykehuset. Dette syntes hun nesten var for godt til å være sant, så hun friskmeldte Ida fra sin tidligere sterkt motoriske forsinkelse. Språkmessig skulle vi fortsette med tegn til tale til henne, og gi henne litt mer tid. Og ernæringsmessig er ståa lik, men pyttsann! Det viktigste av alt var at Ida har ingen genfeil!
Nå luker jeg bort problem etter problem. Jenta trives og er i full gallop dagen lang. Høsten ser lys og klar ut, og livet kan endelig fortsette etter 1,5 år på vent! Finnes det en bedre følelse tro? :D
Gleder meg allerede til morgendagen!
tirsdag 20. august 2013
En ny hverdag
Da har hverdagen innhentet meg og mine igjen. Jeg ser frem til dager med rutiner og ikke minst få starte å jobbe igjen.
Ida hadde sin første dag i barnehagen i dag, og det ser ut som om det kommer til å gå knirkefritt. Hun fikk møte assistenten sin, og de to kom veldig godt overens. Enda en fantastisk person som skal følge Ida videre. Ida var blid og fornøyd hele dagen, og både hun og jeg gleder oss til dagene fremover og samarbeidet med barnehagen. Marihøna mi er så stolt over å endelig få lillesøster i barnehagen sin. Hun er skikkelig stolt av henne, og har store planer om hva hun skal vise og lære Ida. Så da har jeg to barnehagejenter, og en nye epoke i livet har startet!
Den nye nattevakten vår har også kommet godt inn i "tralten". Hun er en fantastisk person som er utrolig lett å samarbeide med. Det som betyr mest av alt er selvsagt at Ida også kommer godt overens med henne.
Så nå kan hønemor-Maiken senke skuldrene litt å nyte den nye hverdagen.
Etter barnehagen i dag tok vi jenter ut på shopping av nye selskapsklær. Rosa tullskjørt til Ida og glitter-tullskjørt til Mari. Kan prinsessefaktoren bli høyere? Jeg lever virkelig barndommen og jentedrømmene min på nytt gjennom jentene mine. Gleder meg allerede til Barbie-dilla kommer i hus. .... Samtidig tenker jeg på stakkar Trond, som må holde ut med oss jenter. Haha.
Vi avslutte med et gullkorn fra Mari:
(Under det voldsomme tordenværet vi hadde dukket det opp mange spørsmål. Jeg prøvde å forklare så godt jeg kunne, om at det var svarte og hvite skyer som krasjet og det lagde torden.)
" Men mamma, komme torill (torden) å banke på taket vårt nå??"
Ida hadde sin første dag i barnehagen i dag, og det ser ut som om det kommer til å gå knirkefritt. Hun fikk møte assistenten sin, og de to kom veldig godt overens. Enda en fantastisk person som skal følge Ida videre. Ida var blid og fornøyd hele dagen, og både hun og jeg gleder oss til dagene fremover og samarbeidet med barnehagen. Marihøna mi er så stolt over å endelig få lillesøster i barnehagen sin. Hun er skikkelig stolt av henne, og har store planer om hva hun skal vise og lære Ida. Så da har jeg to barnehagejenter, og en nye epoke i livet har startet!
Den nye nattevakten vår har også kommet godt inn i "tralten". Hun er en fantastisk person som er utrolig lett å samarbeide med. Det som betyr mest av alt er selvsagt at Ida også kommer godt overens med henne.
Så nå kan hønemor-Maiken senke skuldrene litt å nyte den nye hverdagen.
Etter barnehagen i dag tok vi jenter ut på shopping av nye selskapsklær. Rosa tullskjørt til Ida og glitter-tullskjørt til Mari. Kan prinsessefaktoren bli høyere? Jeg lever virkelig barndommen og jentedrømmene min på nytt gjennom jentene mine. Gleder meg allerede til Barbie-dilla kommer i hus. .... Samtidig tenker jeg på stakkar Trond, som må holde ut med oss jenter. Haha.
Vi avslutte med et gullkorn fra Mari:
(Under det voldsomme tordenværet vi hadde dukket det opp mange spørsmål. Jeg prøvde å forklare så godt jeg kunne, om at det var svarte og hvite skyer som krasjet og det lagde torden.)
" Men mamma, komme torill (torden) å banke på taket vårt nå??"
lørdag 10. august 2013
"Jeg forstår..."
Da var nok en uke sust avgårde, og vi har hatt den nye nattevakten i hus 3 netter allerede! Jeg var utrolig spendt på hvordan det kom til å gå.
Det var i fjor høst at helsesøsteren nevnte nattavlastning for oss. Jeg er litt sta av meg, og vil helst klare meg selv og ønsker ikke å være til bry Men allerede da var jeg så utslitt av nattevåk at jeg gikk med på å søke kommunen om hjelp. Vi fikk 1 natt avlastning i uken. Latterlig lite syns jeg, og dermed var klagen på vedtaket sendt. Så fikk vi innvilget 2 netter. Fortsatt for lite syns vi, siden "alle" rundt oss mente vi burde hatt avlastning hvert fall 5 netter. På sykehuset mente de at det var på sin plass med hjelp hver natt, 7 netter i uken. Det ble flere hissige tlf samtaler med saksbehandler, flere møter med høg temperatur og 2 stk slitne foreldre som egentlig ikke burde sitte å sloss for å få hjelp isteden for å glede seg over de fantastiske prinsessene sine. Mange klager etter og 6 mnd senere har vi kranglet oss til 3 netter avlastning i uken. Jeg er sint, lei og utrolig sliten av dette styret....
Jeg arbeider selv i kommunen, og trives veldig godt i jobben min. Derfor er det utrolig rart, ekkelt og på en merkelig måte interessant å plutselig være bruker av kommunes tjenester.
Da jeg utdannet meg til sykepleier lærte vi mye om begrepet paternalisme.
"Paternalisme er en persons makt over en annen person som ikke kan forvalte seg selv, eller rettferdiggjørelse av en slik praksis. Ordet betyr formynderi og kommer fra det latinske ordet pater som betyr «far». Innen medisinens verden betyr uttrykket at legen avgjør hva som er best for pasienten."
Dette begrepet var mye av det grunnleggende gjennom hele utdanningen, og jeg bruker kunnskapen om det i arbeidet mitt hele tiden.
Jeg, som mor og pårørende, føler meg veldig liten i et stor system som blir styrt av penger og politikk. Ida Hansen Høiland er bare et navn på et papir. Blir enkeltpersoner sett, hørt og forstått? Hvorfor er det slik at jeg må sitte å høre om budsjett og politikk, når jeg egentlig bare vil ha litt hjelp?
Forståelse er alt jeg trenger. Jeg tenger ingen forklaring på hvorfor ting er som de er, kun forståelse. Jeg er fullstendig klar over at saksbehandlere på både NAV, tilfeldig ansatte på sykehuset, saksbehandlere i kommunen osv blir styrt av budsjett og sine ledere igjen, og at de mange ganger sitter i en veldig vanskelig klemme mellom oss brukere og systemet. Men alt jeg ønsker å høre er at de forstår hvorfor vi er fortvilet.
Den nye nattevakten vår viste seg å være en utrolig kjekk dame. Hun hoppet i oppgavene uten å stusse, og jeg fikk etter en lang sommer endelig sove en hel natt gjennom. Etter 2 netter hos oss sier nattevakten til meg " Jeg forstår hvorfor dere er så slitne!" Jeg fikk tårer i øynene, hadde lyst til at hun skulle si det en gang til, og en gang til.....Jeg ble lettet og glad, for nå slipper jeg å bevise for henne at vi trenger avlastning.
Jeg gleder meg til å komme tilbake i jobb, for jeg har lært utrolig mye gjennom denne prosessen. Jeg tror jeg har blitt et bedre medmenneske og en bedre sykepleier.¨
Det var i fjor høst at helsesøsteren nevnte nattavlastning for oss. Jeg er litt sta av meg, og vil helst klare meg selv og ønsker ikke å være til bry Men allerede da var jeg så utslitt av nattevåk at jeg gikk med på å søke kommunen om hjelp. Vi fikk 1 natt avlastning i uken. Latterlig lite syns jeg, og dermed var klagen på vedtaket sendt. Så fikk vi innvilget 2 netter. Fortsatt for lite syns vi, siden "alle" rundt oss mente vi burde hatt avlastning hvert fall 5 netter. På sykehuset mente de at det var på sin plass med hjelp hver natt, 7 netter i uken. Det ble flere hissige tlf samtaler med saksbehandler, flere møter med høg temperatur og 2 stk slitne foreldre som egentlig ikke burde sitte å sloss for å få hjelp isteden for å glede seg over de fantastiske prinsessene sine. Mange klager etter og 6 mnd senere har vi kranglet oss til 3 netter avlastning i uken. Jeg er sint, lei og utrolig sliten av dette styret....
Jeg arbeider selv i kommunen, og trives veldig godt i jobben min. Derfor er det utrolig rart, ekkelt og på en merkelig måte interessant å plutselig være bruker av kommunes tjenester.
Da jeg utdannet meg til sykepleier lærte vi mye om begrepet paternalisme.
"Paternalisme er en persons makt over en annen person som ikke kan forvalte seg selv, eller rettferdiggjørelse av en slik praksis. Ordet betyr formynderi og kommer fra det latinske ordet pater som betyr «far». Innen medisinens verden betyr uttrykket at legen avgjør hva som er best for pasienten."
Dette begrepet var mye av det grunnleggende gjennom hele utdanningen, og jeg bruker kunnskapen om det i arbeidet mitt hele tiden.
Jeg, som mor og pårørende, føler meg veldig liten i et stor system som blir styrt av penger og politikk. Ida Hansen Høiland er bare et navn på et papir. Blir enkeltpersoner sett, hørt og forstått? Hvorfor er det slik at jeg må sitte å høre om budsjett og politikk, når jeg egentlig bare vil ha litt hjelp?
Forståelse er alt jeg trenger. Jeg tenger ingen forklaring på hvorfor ting er som de er, kun forståelse. Jeg er fullstendig klar over at saksbehandlere på både NAV, tilfeldig ansatte på sykehuset, saksbehandlere i kommunen osv blir styrt av budsjett og sine ledere igjen, og at de mange ganger sitter i en veldig vanskelig klemme mellom oss brukere og systemet. Men alt jeg ønsker å høre er at de forstår hvorfor vi er fortvilet.
Den nye nattevakten vår viste seg å være en utrolig kjekk dame. Hun hoppet i oppgavene uten å stusse, og jeg fikk etter en lang sommer endelig sove en hel natt gjennom. Etter 2 netter hos oss sier nattevakten til meg " Jeg forstår hvorfor dere er så slitne!" Jeg fikk tårer i øynene, hadde lyst til at hun skulle si det en gang til, og en gang til.....Jeg ble lettet og glad, for nå slipper jeg å bevise for henne at vi trenger avlastning.
Jeg gleder meg til å komme tilbake i jobb, for jeg har lært utrolig mye gjennom denne prosessen. Jeg tror jeg har blitt et bedre medmenneske og en bedre sykepleier.¨
lørdag 3. august 2013
Mamma? Skal vi være bestevenner?
Mari har blitt en veslevoksen jente som har gullkornene på lur. Mammahjertet smelter når hun spør meg om vi skal være bestevenner. "Klart jeg vil være bestevenn med deg!" Så får jeg verdens beste Mari-klem!
Idag har vi vært på Leos lekeland og kost oss. For oss voksne var det klam, varmt, støyete og grusomt. Men prinsessene storkoste seg. Vi klatret til de øverste tårnene, hoppet i ballbassenget og prøvde å rutsje ned rutsjebanen med super seige og klamme bukser. Svetten randt på ungene.
Så var det matpause. Mari, jeg og Trond hadde burger og pomfrit, og Ida en dose lunken deilig sondemat sildrende gjennom knappen. Pumpe, sondemat og slanger midt på bordet og folk glor. Herlighet, tenker jeg.... har de aldri sett en unge bli sondet før. Helt naturlig for oss, det er jo slik Ida spiser. Kanskje jeg hadde glodd jeg også. ....
Da slo det meg hvordan dette evige sondestyret har blitt en så selvsagt og naturlig del av livet vårt nå. Vi tilpasser oss fort og lærer oss å leve med utfordringene vi får. Så til diktet om Nederland og Italia som jeg har lagt ut tidligere .... vi har både vært i både Nederland og Italia, og det er to vidt forskjellige steder men de er like nydelige og perfekte på hver sin måte!!♥♥♥
Idag har vi vært på Leos lekeland og kost oss. For oss voksne var det klam, varmt, støyete og grusomt. Men prinsessene storkoste seg. Vi klatret til de øverste tårnene, hoppet i ballbassenget og prøvde å rutsje ned rutsjebanen med super seige og klamme bukser. Svetten randt på ungene.
Så var det matpause. Mari, jeg og Trond hadde burger og pomfrit, og Ida en dose lunken deilig sondemat sildrende gjennom knappen. Pumpe, sondemat og slanger midt på bordet og folk glor. Herlighet, tenker jeg.... har de aldri sett en unge bli sondet før. Helt naturlig for oss, det er jo slik Ida spiser. Kanskje jeg hadde glodd jeg også. ....
Da slo det meg hvordan dette evige sondestyret har blitt en så selvsagt og naturlig del av livet vårt nå. Vi tilpasser oss fort og lærer oss å leve med utfordringene vi får. Så til diktet om Nederland og Italia som jeg har lagt ut tidligere .... vi har både vært i både Nederland og Italia, og det er to vidt forskjellige steder men de er like nydelige og perfekte på hver sin måte!!♥♥♥
fredag 2. august 2013
Sondemat og Frk Kanin
Ida hadde en urolig natt og det endte med at jeg våknet til en klissvåt jente. Hun hadde i all uroen klart å sparke mellomstykket fra slangesettet slik at all mageinnhold og all sondemat rant ut i sengen og på henne.
Dette skjer ofte for tiden. Så det blir stripping av sengeklær og vasking av seng, jente og klær!
Heldigvis tok Trond på seg den store vaskejobben i dag, så jeg og Mari krøp under dynen og koste oss litt ekstra tidlig på morgenen.
Ida har blitt kjempeflink til å gå. Hun har kun stabbet rundt i 5 dager nå, og nå springer hun! Kjempemorsomt og RART å se på. Den lille kroppen i full galopp over stuegulvet. Haha. De skal få det travelt i barnehagen med denne røveren!
Mari er veldig opptatt av Karsten og Petra for tiden, og selvsagt har hun fått sin egen frk Kanin. Denne leker hun med dag inn, dag ut. Blir helt full av beundring når jeg ser henne midt i rollespillet med frk Kanin. Hun lever seg skikkelig inn i Petra-rollen og i går når jeg hentet henne i barnehagen satt hun så fint med matbordet med ryggsekken og frk Kanin på ryggen. Akkurat slik som Petra gjør! Hahaha.
Knallkjekk film om ruller og går her hjemme for tiden!
Dette skjer ofte for tiden. Så det blir stripping av sengeklær og vasking av seng, jente og klær!
Heldigvis tok Trond på seg den store vaskejobben i dag, så jeg og Mari krøp under dynen og koste oss litt ekstra tidlig på morgenen.
Ida har blitt kjempeflink til å gå. Hun har kun stabbet rundt i 5 dager nå, og nå springer hun! Kjempemorsomt og RART å se på. Den lille kroppen i full galopp over stuegulvet. Haha. De skal få det travelt i barnehagen med denne røveren!
Mari er veldig opptatt av Karsten og Petra for tiden, og selvsagt har hun fått sin egen frk Kanin. Denne leker hun med dag inn, dag ut. Blir helt full av beundring når jeg ser henne midt i rollespillet med frk Kanin. Hun lever seg skikkelig inn i Petra-rollen og i går når jeg hentet henne i barnehagen satt hun så fint med matbordet med ryggsekken og frk Kanin på ryggen. Akkurat slik som Petra gjør! Hahaha.
Knallkjekk film om ruller og går her hjemme for tiden!
onsdag 31. juli 2013
Ny nattevakt i hus
I morgen kommer den nye nattevakten til Ida på besøk for å bli kjent og for å få opplæring. Det er en veldig spesiell situasjon og ha en fremmed person i hus om natten. Denne personen skal jeg stole på 120%, for hun skal passe på noe av det aller kjæreste jeg har.
Er det lov og si at jeg grugleder meg til å få en ny person i hus? Jeg gleder meg til å endelig få avlasting på natten igjen, etter en lang sommer uten noe hjelp. Jeg gruer meg til å måtte forholde meg til en ny, fremmed person. Jeg gruer meg til ny runde med opplæring, og jeg gruer meg til å utlevere oss helt på nytt igjen.
Kjenner at jeg er veldig pessimistisk nå. Vi hadde det veldig bra med den nattevakten vi hadde før sommeren. Hun var en helt fantastisk, omsorgsfull og forståelsesfull person. Dessverre måtte hun slutte. Savnet er stort, for vi blir veldig glad i de personene som viser så mye omsorg til Ida.
Den nye nattevakten er helt sikkert kjempeflott hun også..... kryss fingrer for oss at dette kommer til å gå knirkefritt!
Er det lov og si at jeg grugleder meg til å få en ny person i hus? Jeg gleder meg til å endelig få avlasting på natten igjen, etter en lang sommer uten noe hjelp. Jeg gruer meg til å måtte forholde meg til en ny, fremmed person. Jeg gruer meg til ny runde med opplæring, og jeg gruer meg til å utlevere oss helt på nytt igjen.
Kjenner at jeg er veldig pessimistisk nå. Vi hadde det veldig bra med den nattevakten vi hadde før sommeren. Hun var en helt fantastisk, omsorgsfull og forståelsesfull person. Dessverre måtte hun slutte. Savnet er stort, for vi blir veldig glad i de personene som viser så mye omsorg til Ida.
Den nye nattevakten er helt sikkert kjempeflott hun også..... kryss fingrer for oss at dette kommer til å gå knirkefritt!
søndag 28. juli 2013
Ida går!!!!
Det er en gledens dag! Ida har endelig sluppet seg og stabber over gulvet. Endelig, dette har vi ventet lenge på. For 6 mnd siden, på 1 årsdagen sin, kunne hun hverken sitte selv eller åle/krabbe. Hun hadde akkurat lært seg å rulle rundt da. Ingen ventet at hun skulle gå før barnehagestart. Fremtiden virket usikker på det tidspunktet. Men Ida klarte det jammen. Jippi! Denne prinsessen har alltid vært målbevisst og viljen til å mestre har også alltid vært stor!
Nå er jeg så stolt, så stolt!!! Lettet og glad!!! Gleder meg til dagene, ukene fremover mot barnehagestart. Det blir nok travle dager, for det vil bli vanskeligere å springe etter henne med pumpe og sondemat når hun skal "spise". Men FOR ei super jente! Mamma si jente!!!!
Nå er jeg så stolt, så stolt!!! Lettet og glad!!! Gleder meg til dagene, ukene fremover mot barnehagestart. Det blir nok travle dager, for det vil bli vanskeligere å springe etter henne med pumpe og sondemat når hun skal "spise". Men FOR ei super jente! Mamma si jente!!!!
lørdag 27. juli 2013
Prinsessene mine
Idag har vi jenter kost oss på badet, foran speilet. Prinsessene elsker å jåle seg til!!!
onsdag 24. juli 2013
Det er tøft å være en liten prinsesse....
....med syk mage! Ida sliter med mye oppgulp og ubehag for tiden. Hun er strålende fornøyd på dagtid, men på kveld og natt har hun vondt! I kveld har hun vært mye urolig og nesten utrøstelig. Svett, bleik og oppkavet strever hun mot kvalmen og oppgulpet. Hun hoster til hun brekker seg, men hun klarer å kontrollerer oppkastet.
Måten vi har lindret henne i kveld er å "lufte knappen". Vi åpner opp mellomstykket, som er festet på knappen, og kobler den til en stor sprøyte uten stempel i. Også lar vi luften i magen bobble ut. Veldig effektivt, og vil absolutt anbefale det til alle som er borti personer med knapp på magen. Nå skal vi prøve å få litt rutine på luftingen. Noen ganger om natten og noen ganger på dagtid.
Håper lille, tapre Ida kan få seg litt søvn snart.....
Måten vi har lindret henne i kveld er å "lufte knappen". Vi åpner opp mellomstykket, som er festet på knappen, og kobler den til en stor sprøyte uten stempel i. Også lar vi luften i magen bobble ut. Veldig effektivt, og vil absolutt anbefale det til alle som er borti personer med knapp på magen. Nå skal vi prøve å få litt rutine på luftingen. Noen ganger om natten og noen ganger på dagtid.
Håper lille, tapre Ida kan få seg litt søvn snart.....
mandag 22. juli 2013
Den store fluejakten!
Kl 01.30, presis, bråvåknet jeg til et hyl som skar gjennom marg og bein. Jeg heiv av meg dynen og prøvde å stable meg på beina. Vræææææl hyyyyl skriiiiik...... herlighet, jeg forstod ikke hva som skjedde. Det hørtes ut som om noe alvorlig. Jeg snubblet inn på rommet til Mari, og der satt hun i panikk og hylte FLUUUUUUUAAAA til Trond, som rakk frem til åstedet først!!! Mari er livredd fluer, og en liten uskyldig flue hadde forvillet seg inn på rommet hennes i løpet av natten. Krise!!! Jeg og Trond prøvde å roe henne ned, men etter en halv time med forhandlinger, forklaringer og skuespill om snille fluer gav vi opp. Trond endte opp på madrass inne hos Mari resten av natten.
I dag har vi snakket mye om fluer og hvor snille de er. Mari gikk så langt som å si at " Mammaaa, æg eeeelske fluene!!!! " Hmm..... blir spennende å se hva som skjer i natt.
I dag har vi snakket mye om fluer og hvor snille de er. Mari gikk så langt som å si at " Mammaaa, æg eeeelske fluene!!!! " Hmm..... blir spennende å se hva som skjer i natt.
søndag 21. juli 2013
Velkommen til Nederland
Når du venter barn er det som å planlegge en fantastisk ferietur- til Italia. Du kjøper en stabel guidebøker og legger store planer. Colosseum. Michelangelos David. Gondolene og Venezia. Kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.
Etter måneder med ivrig forventning kommer dagen endelig. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier "Velkommen til Nederland"
Nederland?!? Sier du "Hva er det du sier, Nederland? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå." Hele livet har jeg drømt om å reise til Italia
Men det er endring i flyets rute. De har landet i Nederland, og der må du bli.
Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig, skittent sted ,fullt av nød og sykdom .Det er bare et annet sted.
Så du må gå ut å kjøpe nye guidebøker .Og du må lære et helt nytt språk. Og du vil bli nødt å møte en hel mengde mennesker som du ellers ikke ville møtt.
Det er bare et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og får pusten igjen, ser du deg rundt……..og begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller…og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt.
Men alle du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia…og alle skryter de av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si "Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt."
Og smerten ved det vil aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig tap.
Men hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene …ved Nederland
Sommer og sol!!!
Åh det er så deilig når sommeren endelig har kommet! Prinsessene mine har kost seg ute hele dagen og når kvelden kom BA de om å få legge seg!
Nå er det kun 1 mnd igjen til Ida skal starte i barnehagen, og ting begynner å falle litt på plass. På fredag fikk vi hjem en tilrettelagt spisestol og vogn som Ida skal ha i barnehagen. Vognen har vi allerede prøvd ut, og den var super! Syns det er utrolig bra at vi faktisk får en spesialstol og vogn både hjemme OG i barnehagen, altså 2 av hver! Har fått hjem ekstra ernæringspumpe som også skal opp i barnehagen. Deilig å slippe drassingen av utstyr frem og tilbake!!!
Før helgen var vi innom SUS igjen for samtale med ernæringsfysiolog. Ble litt frustrert når vi møtte ENDA en ny ernæringsfysiolog. Jeg synes at vi burde ha en fast å forholde seg til, når Ida har så store ernæringsvansker som hun har. Men det er de tydeligvis ikke enige om inne på SUS. Vi får nemlig en ny ernæringsfysiolog hver eneste, bidige gang vi kommer. Arrrg!!! Så derfor føler jeg ikke at vi fikk så mye ut av samtalen, og vi kunne likså greit ha tatt det over tlf.... Men vi kom vel frem til en ting. Ida spiser ingenting for tiden, hun eier ikke matlyst og blir derfor sondet døgnet rundt. Det er en veldig negativ utvikling ernæringsmessig. Derfor ble vi enige om å prøve å kutte ned på kacl iløpet av døgnet. Så nå skal hun få sondemat på dagtid og kun vann gjennom natten. For væsken må hun ha uansett! Nå har vi prøvd dette i 3 dager, og det virker som om hun er liiitt mer intressert i mat. Hun spiste faktisk litt eggerøre her en dag, og det var ny rekord!! Håper denne positive utviklingen fortsetter, så kan hun kanskje snart smake på litt frokost! :D
Mari sin ferie fra barnehagen er over, og hun skal egentlig starte opp igjen i morgen. Men denne ferien har gått så knirkefritt, og hun koser seg sånn hjemme sammen med Ida. Derfor tror jeg at hun skal få en uke til med ferie! Gullklumpen min! :D
Håper dere har hatt en like herlig sommerdag som oss!
Nå er det kun 1 mnd igjen til Ida skal starte i barnehagen, og ting begynner å falle litt på plass. På fredag fikk vi hjem en tilrettelagt spisestol og vogn som Ida skal ha i barnehagen. Vognen har vi allerede prøvd ut, og den var super! Syns det er utrolig bra at vi faktisk får en spesialstol og vogn både hjemme OG i barnehagen, altså 2 av hver! Har fått hjem ekstra ernæringspumpe som også skal opp i barnehagen. Deilig å slippe drassingen av utstyr frem og tilbake!!!
Før helgen var vi innom SUS igjen for samtale med ernæringsfysiolog. Ble litt frustrert når vi møtte ENDA en ny ernæringsfysiolog. Jeg synes at vi burde ha en fast å forholde seg til, når Ida har så store ernæringsvansker som hun har. Men det er de tydeligvis ikke enige om inne på SUS. Vi får nemlig en ny ernæringsfysiolog hver eneste, bidige gang vi kommer. Arrrg!!! Så derfor føler jeg ikke at vi fikk så mye ut av samtalen, og vi kunne likså greit ha tatt det over tlf.... Men vi kom vel frem til en ting. Ida spiser ingenting for tiden, hun eier ikke matlyst og blir derfor sondet døgnet rundt. Det er en veldig negativ utvikling ernæringsmessig. Derfor ble vi enige om å prøve å kutte ned på kacl iløpet av døgnet. Så nå skal hun få sondemat på dagtid og kun vann gjennom natten. For væsken må hun ha uansett! Nå har vi prøvd dette i 3 dager, og det virker som om hun er liiitt mer intressert i mat. Hun spiste faktisk litt eggerøre her en dag, og det var ny rekord!! Håper denne positive utviklingen fortsetter, så kan hun kanskje snart smake på litt frokost! :D
Mari sin ferie fra barnehagen er over, og hun skal egentlig starte opp igjen i morgen. Men denne ferien har gått så knirkefritt, og hun koser seg sånn hjemme sammen med Ida. Derfor tror jeg at hun skal få en uke til med ferie! Gullklumpen min! :D
Håper dere har hatt en like herlig sommerdag som oss!
fredag 12. juli 2013
Blodprøvedag!
Like pyton hver gang Ida skal ta blodprøver. Hun har mange vonde minner i forhold til sykehus, og kjenner seg igjen med en gang vi treffer de hvitkledde. Vi valgte å reise til sykehuset for å ta blodprøvene, for der er de mer erfarne med å stikke små barn. Spinalprøven hun tok for noen uker siden vekket mistanke om en spesiell sykdom og derfor ble blodprøven i dag sendt til Ullevål for gentesting. Håper det ikke tar alt for lang tid før vi får svar.
Vi tar med oss Mari på de fleste sykehusbesøk, slik at hun ikke skal føle seg ekskludert. Så i dag reiste vi mannsterke innover. Mari får ikke være med på de "fæle" tingene, som blodprøvetakning, så hun og Trond gikk i kiosken å handlet seg en softis imens. Helt ok for en iselsker!!! :)
Ida var gjennomsvett etter kavet med blodprøver. Det er helt grusomt og måtte tviholde sitt eget barn mens hun blir stukket. Jeg sliter mer og mer for hver gang vi gjør det. Ida klamrer seg til meg og gråter i panikk! Men nå er det gjort for denne gang. Hun syntes det var kjempestas å vise plasteret til Mari, og snurrebass-premien selvsagt! Kjempegodt å ha storesøster med seg, og alt det vonde var glemt etter kort tid!
Vi tar med oss Mari på de fleste sykehusbesøk, slik at hun ikke skal føle seg ekskludert. Så i dag reiste vi mannsterke innover. Mari får ikke være med på de "fæle" tingene, som blodprøvetakning, så hun og Trond gikk i kiosken å handlet seg en softis imens. Helt ok for en iselsker!!! :)
Ida var gjennomsvett etter kavet med blodprøver. Det er helt grusomt og måtte tviholde sitt eget barn mens hun blir stukket. Jeg sliter mer og mer for hver gang vi gjør det. Ida klamrer seg til meg og gråter i panikk! Men nå er det gjort for denne gang. Hun syntes det var kjempestas å vise plasteret til Mari, og snurrebass-premien selvsagt! Kjempegodt å ha storesøster med seg, og alt det vonde var glemt etter kort tid!
tirsdag 9. juli 2013
En nydelig dag...
....tross vind og regn.
I dag har vi hatt en utrolig flott dag. Begge prinsessene mine har vært i strålende humør!
Vi har hatt en litt tung start på sommeren pga tull med samarbeid fra kommunens side. Ida har vedtak på egen nattevakt 3 netter i uken her hjemme, pga mye uro og kontinuerlig sonding gjennom natten. En veldig lang historie med mye uproffesjonelle uttalelser og handlinger fra kommunen. Dårlig planlegging og dårlig kommunikasjon har ført til at vi ikke har nattevakt i sommeren. Vel, som sagt en laaaang historie.
For noen uker siden gjennomgikk Ida en MR av hodet og spinalprøver. I dag fikk jeg mail av legen hvor hun beskrev at MR'en var helt fin, mens i spinalprøven var det noe avvik. Og derfor skal vi ta utvidede prøver.
Veldig deilig å få litt svar på prøver og samtidig få frest ifra seg masse frustrasjon til kommunen!!!
Så har vi hatt en nydelig dag sammen med venner. Grilling, i regn og vind, og mye lek for ungene. Mari blir mer og mer selvstendig, og det slo meg hvor stor hun er da hun lekte med de andre barna alene oppe i andre etasje uten oss voksne. Elsker henne!!!! Hun er så fjong i kjolene sine. Hun elsker å gå i kjoler for tiden, og nekter å ta på seg bukser! Marihønå mi!!
Ida har også hatt en god dag, med mye smil og latter. Det er så kjekt å se at hun mestrer flere og flere tegn til å kommunisere med. Nå bruker hun aktivt tegnet for sove, drikke og hjelpe! Jeg blir rørt av henne, hun er så dyktig!!!!
Ha en flott kveld videre!!!!
I dag har vi hatt en utrolig flott dag. Begge prinsessene mine har vært i strålende humør!
Vi har hatt en litt tung start på sommeren pga tull med samarbeid fra kommunens side. Ida har vedtak på egen nattevakt 3 netter i uken her hjemme, pga mye uro og kontinuerlig sonding gjennom natten. En veldig lang historie med mye uproffesjonelle uttalelser og handlinger fra kommunen. Dårlig planlegging og dårlig kommunikasjon har ført til at vi ikke har nattevakt i sommeren. Vel, som sagt en laaaang historie.
For noen uker siden gjennomgikk Ida en MR av hodet og spinalprøver. I dag fikk jeg mail av legen hvor hun beskrev at MR'en var helt fin, mens i spinalprøven var det noe avvik. Og derfor skal vi ta utvidede prøver.
Veldig deilig å få litt svar på prøver og samtidig få frest ifra seg masse frustrasjon til kommunen!!!
Så har vi hatt en nydelig dag sammen med venner. Grilling, i regn og vind, og mye lek for ungene. Mari blir mer og mer selvstendig, og det slo meg hvor stor hun er da hun lekte med de andre barna alene oppe i andre etasje uten oss voksne. Elsker henne!!!! Hun er så fjong i kjolene sine. Hun elsker å gå i kjoler for tiden, og nekter å ta på seg bukser! Marihønå mi!!
Ida har også hatt en god dag, med mye smil og latter. Det er så kjekt å se at hun mestrer flere og flere tegn til å kommunisere med. Nå bruker hun aktivt tegnet for sove, drikke og hjelpe! Jeg blir rørt av henne, hun er så dyktig!!!!
Ha en flott kveld videre!!!!
lørdag 6. juli 2013
Velkommen
Så har jeg også startet en blogg. Her skal jeg dele mine tanker og erfaringer rundt det å være travel tobarnsmor, familiehverdagen vår og det å ha et barn med spesielle behov.
Jeg har i løpet av det siste året fått et nytt syn på livet. Fra å være en mamma som trodde jeg kunne kontrollere og planlegge livet på forhånd, har jeg lært å ta dagene som de kommer.
Da jeg gikk gravid med lille Ida hadde jeg alt under kontroll. Svangerskapet gikk knirkefritt, og Mari var klar til å bli storesøster. Alt babyutstyr stod klart, sommerferie med baby i hus var planlagt og selvsagt hadde jeg ordnet barnehageplass før Ida var født.
Så kom dagen da Ida ble født. Fødsel gikk, som alt annet, helt etter planen og etter 3 dager på sykehuset reiste vi hjem.
Så ble Ida syk med RS-virus. Vi tilbrakte 2 uker på isolat på SUS, og Ida var i perioder veldig dårlig. Verden min raste sammen, for den planlagt "perfekte starten" gikk i dass. Mari fikk ikke mulighet til å være noe særlig sammen med Ida disse to ukene og det var fryktelig sårt. Men Ida ble frisk fra RSen og vi prøvde på en ny "perfekt start" hjemme. Mari var en dyktig storesøster, som vist mye omsorg.
Men Ida var syk, og det skulle vise seg at det skulle bli et langt år med mange sykehusinnleggelser og lite kontroll på hva som skjedde. Alle planer vi hadde ble utsatt.
I dag vet vi at Ida har en lam magesekk, også kalt gastroparese. Hun har også litt annet "smårusk" som forsinket motorisk og språklig utvikling. Hun får god oppfølging av både Haukeland, SUS, fysio og ergoterapeut i kommunen, fastlegen og ikke minst helsestasjonen. Hun er fortsatt under utredning for å finne en årsak til plagene hennes. Ida spiser heller ikke selv. Hun er plaget med mye kvalme og oppkast. Derfor sondeernærer vi henne hver 3. time gjennom gastrostomien hennes (knapp på magen).
Men denne bloggen skal ikke bare handle om det å ha et knappebarn, den skal også handle om den flotte storesøsteren som står i alle utfordringene vi har. Jeg er så ufattelig stolt av Mari!
Nå har vi en spennende tid fremfor oss med barnehagestart for Ida, og den nye barnehagehverdagen til Mari med lillesøster i naboavdelingen. Jeg håper også at jeg får mulighet til starte på jobb igjen etter Ida har kommet seg godt til rette i barnehagen.
Jeg har i løpet av det siste året fått et nytt syn på livet. Fra å være en mamma som trodde jeg kunne kontrollere og planlegge livet på forhånd, har jeg lært å ta dagene som de kommer.
Da jeg gikk gravid med lille Ida hadde jeg alt under kontroll. Svangerskapet gikk knirkefritt, og Mari var klar til å bli storesøster. Alt babyutstyr stod klart, sommerferie med baby i hus var planlagt og selvsagt hadde jeg ordnet barnehageplass før Ida var født.
Så kom dagen da Ida ble født. Fødsel gikk, som alt annet, helt etter planen og etter 3 dager på sykehuset reiste vi hjem.
Så ble Ida syk med RS-virus. Vi tilbrakte 2 uker på isolat på SUS, og Ida var i perioder veldig dårlig. Verden min raste sammen, for den planlagt "perfekte starten" gikk i dass. Mari fikk ikke mulighet til å være noe særlig sammen med Ida disse to ukene og det var fryktelig sårt. Men Ida ble frisk fra RSen og vi prøvde på en ny "perfekt start" hjemme. Mari var en dyktig storesøster, som vist mye omsorg.
Men Ida var syk, og det skulle vise seg at det skulle bli et langt år med mange sykehusinnleggelser og lite kontroll på hva som skjedde. Alle planer vi hadde ble utsatt.
I dag vet vi at Ida har en lam magesekk, også kalt gastroparese. Hun har også litt annet "smårusk" som forsinket motorisk og språklig utvikling. Hun får god oppfølging av både Haukeland, SUS, fysio og ergoterapeut i kommunen, fastlegen og ikke minst helsestasjonen. Hun er fortsatt under utredning for å finne en årsak til plagene hennes. Ida spiser heller ikke selv. Hun er plaget med mye kvalme og oppkast. Derfor sondeernærer vi henne hver 3. time gjennom gastrostomien hennes (knapp på magen).
Men denne bloggen skal ikke bare handle om det å ha et knappebarn, den skal også handle om den flotte storesøsteren som står i alle utfordringene vi har. Jeg er så ufattelig stolt av Mari!
Nå har vi en spennende tid fremfor oss med barnehagestart for Ida, og den nye barnehagehverdagen til Mari med lillesøster i naboavdelingen. Jeg håper også at jeg får mulighet til starte på jobb igjen etter Ida har kommet seg godt til rette i barnehagen.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)