Sirupstynnkake fra Østerdalen, eller farmors tynnkaker, er noe som har følgt meg opp gjennom barndommen. For meg er smaken og lukten av tynnkake minner om farmor og lengsel til Tynset. For omtrent 6 år siden var jeg med farmor ned i kjelleren på Tynset for å lære å lage tynnkaker. Det virket nesten umulig for meg å få til denne kunsten. Å bake leiver så tynne at de nesten raknet, klare å e hele over på en takke OG snu dem like grasiøst for steking på begge sider. Jeg fikk farmors oppskrift, for hun ønsket at jeg skulle lære dette. Jeg prøvde meg noen ganger hjemme, men jeg fikk det ikke til og gav fort opp.
Senest i sommer spurte farmor meg om jeg hadde forsøkt å bake tynnkake igjen. Det virket som om hun virkelig ønsket at jeg skulle klare det. Etter farmors død strømmet minner og følelser frem og jeg bestemte meg for et nytt forsøk på tynnkake. Mislykket igjen. Frustrerende. Etter litt rådføring med tanten min kom vi frem til at jeg hadde skrevet feil i oppskriften. Så med den rette oppskriften til farmor startet jeg et nytt forsøk i dag og endelig lyktes jeg!
Håper farmor sitter oppe i himmelen og kikker ned på meg nå. Jeg håper jeg gjør henne stolt. Nå skal farmors sirupstynnkake bli bakt på Jæren, og huset vårt skal fylles av god tynnkakelukt og gode minner fra farmor!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar